释义 |
† ˈgavelling, vbl. n. Obs. rare. [f. gavel v.1 + -ing1.] Usury.
c1250Kent. Serm. in O.E. Misc. 31 Si lepre betokned þo grete sennen þet biedh diadliche, ase so is lecherie, spusbreche, gauelinge. 1340Ayenb. 34 Of þe rote of auarice guoþ out manye smale roten..þet byeþ wel greate dyadliche zennes..þe uerste is gauelinge. |