ˈsprackle,v.Sc. Also 9 spraickle. [Of obscure origin: forms with ch are frequent in later use.] intr. To clamber. 1786Burns Dining w. Ld. Daer i, Sae far I sprackled up the brae, I dinner'd wi' a Lord.1822Scott Nigel xxxi, Wad ye have naebody spraickle up the brae but yoursell, Geordie?